Ulla: Hurraaaa!!...Detta bli toppen!! *Mmmmbææææ*...æ gler mæ te vi ska avgårde nu!!
Helga: *Baaahhh*...men ka i granskauen e det dåkker tøve med?!?!?? Vær nu grei og samarbeid litt, så vi kjæm oss av gårde nån gang!!
Endelig på vei!! *mmmbææææ hurraaa hurraaaaaa*!!
Ulla: Kom igjen nu, jente, få opp stiimen!! God-sakene vente på oss!! *mmmbææææ*
*Mmmmbææææææhææææ* Etegilde snart.....
Heia jente, kom og bli med inn i marka,der e myye mer mat enn her nede!!
Alma: Øøøøh..?? Jassååååå..?? *mmbææææ*
Helga: Mmmm...*gnafs gnafs*.....ser du ikkje at vi e opptatt?!?.. Her e jo maaaasse mat her, jo!!
Æ: Joda, førsåvidt, men inni marka e det MYE mer, bære vent og se!!
Helga: Mmmm...*bææææ*....jaha....mmmmm...vi må bære ete oss ferdig her først...*gnafs gnafs*
Æ: Nei, kom nu med innover nu!.. Æ lova at dåkker ska få ete så MYE dåkker bære vil..og der e MYYE mye mer mat inni marka enn her!!
*Gomle gomle*.... Javel da..*bææææ*.....æ kjæææm....*bææææ*........
Ulla: Ka skjer?? Kor du ska..??
Helga: Har du hørt at de ska ta oss med inni marka nu...de si at der e det MYYE mer mat enn her!!!..? Det hørtes nu veldig fristanes ut, må æ si.....
Ulla: Øøøh...*bææææ*...hmmm... æ veit ikkje heilt, det høres nesten førr godt ut te å vær sant, men...det va nu fristanes, ja..... *Mmbææææh* Jo, vi tar sjansen!!... Kom an, jente, hiv dåkker rundt og bli med!!!
Olga: Æ e nu litt skeptisk te å fære da...det va jo masse mat igjen her, hmmff.....*mmbæææææ*
Vi har de siste ukene vært så heldige og fått nye naboa på gjestevisitt. Og det e like koselig kvært einaste år:) Både store og små ulldotta storkosa sæ ute i det fri, og det bli mye eting.. ja faktisk døgnet rundt. Man kan omtrent SE at lamman veks:) Og mye bræææking bli det også...tidlig og seint. Det e såå koselig! For mæ så e det selveste lyden av nordnorsk sommer:)))
Ikkje lett å få begge te å se inn i kamera samtidig...men til slutt gikk det! De va opprinnelig tre søsken, men det eine lammet klarte sæ dessverre ikkje. En formiddag fant vi det liggende på marka inne i skogen bakom haugen her oppe. Det viste nesten ikke livstegn, så vi bar det rett i hus og prøvde å få næring og varme i det...men det var allerede for sent..Etter en times tid var det over.. Livet kan være hardt nån ganga ja.....:-/ 
Ho mor sjøl kjæm bort og ska se ka detta e førr et slags merkelig individ som fær og luska rundt ne på marka med en underlig firkanta metallklump mellom nævvan.... Hmmmm....
Best å gå så nært som mulig, så man får tatt en orntlig titt og forsikra sæ om at det ikkje e nåkka skummelt! :)