En sommer e ugjenkallelig forbi. Dagan bli kortar og kortar..nu har den mørke tia på døgnet såvidt fått overtaket.. Med den kommer høstfornemmelsen smyganes.. de tunge tankan siger sakte men sikkert innover en og inntar hjernevinningene...som spindelvev på avblomstrete potteplanta..
Plutselig e de bare der...iallfall såpass merkbart at man bli nødt te å forholde sæ te det på en eller anna måte.. Nytte ikkje å late som om alt e ok...for det e det langt ifra.. derav bloggtørken den siste tia. Mye har hendt de siste månedan.. Ting skjer som man ikkje forvente..ikkje planlegg..og overhodet ikkje kan styre.. Bare får forsone sæ med..og gå videre...på en eller anna måte..
Noen vise ord som gikk rett inn hos mæ:
Under restene av ethvert forsøk som slo feil, ligger frøene til visdom.
Grav opp disse frøene og plant dem så igjen.
De vil vokse og bli til en skog som gir ly og beskyttelse i vanskelige tider.
Ukjent opphav.
