For våre veltrente kropper tok det omtrent en time å karre sæ opp til toppen. Det var stort sett barmark der vi gikk, men litt snø lå fremdeles igjen her og der.
Her står S og skue utover dalen som ligg på andre sia av fjellryggen.
Vi vandra videre bortover fjellryggen til et lite fjellvatten. S tenkte at han skulle prøve fiskelykken hvis vatnet var isfritt. Men istedet fikk altså isfiske ei helt ny betydning.
Her e det S som forsøker å hale i land et isflak.
Vi slo oss ned på en liten odde, og skulle ha oss kaffe og mat. Men vinden økte til svinkald stiv kuling m. sludd, så vi fikk bare pakke sammen og flykte bakom en knaus for å søke ly.
S` karriere som is-fisker fikk en brå slutt, for etter at vi - hutrende i lyngen - presterte tidenes korteste matrast på tur, tok vi beina på nakken og kjappet oss tilbake til tregrensa.
Her har vi kommet oss ned i lavere terreng med bedre klima, og yngstedattra S "tar en Borat".
Utsikt fra fjellryggen. Som vi kan se , er det snøfritt i lavlandet. Men ennå ligger mye snø igjen i fjellene. Sommerfjøs med tilhørende slåttemark i venstre bildekant, og til høyre i bildet kan huset vårt såvidt skimtes.
Forblåst hårsveis og godt humør.
